"Jeg ble ikke godtatt fra college!"

Jeg hadde vært besatt av å gå på Vassar College, trodde selv at det var en rekkevidde. Det var der jeg kunne tenke meg å leve college -livet jeg hadde drømt om, og jeg søkte om tidlig avgjørelse.

Den dagen beslutninger ble lagt ut på nettet, skrøt jeg av da jeg så "Vi er glade for å informere deg ..." og begynte å skrike, "jeg kom inn!" Jeg la ut nyhetene på Facebook, og fikk mer enn 100 kommentarer og liker!

Men noen timer senere ringte en venn som også hadde ringt for å fortelle meg at statusen hans hadde endret seg - nå han var ikke i. Jeg logget febrilsk på igjen, og denne gangen leste jeg: "Vi beklager å informere deg ..." Hjertet mitt falt. Var jeg med, eller ikke? Det var en fredag ​​kveld, så jeg kunne ikke gjøre noe-før jeg mottok en e-post fra Vassar senere den kvelden og sa at det hadde vært en systemfeil, men de nye avgjørelsene var riktige.

Jeg prøvde ikke å kjempe mot det som skjedde - det virket meningsløst å være sint på Vassar - men jeg var sint på meg selv fordi jeg trodde jeg kunne komme inn på en skole så innen rekkevidde! Dessuten trengte jeg virkelig å fortelle alle det andre jeg fikk den første e-posten? Jeg følte meg tåpelig, og det hjalp ikke da jeg ble venteliste på mitt andre valg, Oberlin. Jeg bestemte meg for å nøye meg med skolen min med tredje valg, og klarte til og med å bli begeistret for det. Men så sendte Oberlin et brev der jeg sa at jeg hadde blitt fjernet fra ventelisten... fordi jeg hadde blitt akseptert!

Først følte jeg at denne aksepten på en eller annen måte var mindre gyldig fordi de ikke slapp meg inn tidligere sammen med de fleste - min tillit var fortsatt nede. Men så innså jeg at jeg ikke kunne la min "un-accept" til Vassar holde meg tilbake; feil skjer, og du må bare gå videre. Jeg er så glad jeg gjorde det, for jeg elsker skolen min nå. Jeg kan ikke engang tenke meg å være noe annet sted.