2Sep
Seventeen velger produkter som vi tror du kommer til å like mest. Vi kan tjene provisjon fra koblingene på denne siden.
Praktisk nok, helgen jeg kom hjem for å se min lillesøsters Nøtteknekker -forestilling, spilte Howell MonDon!
Selv om det snødde, samlet jeg og kjæresten min seg, hoppet inn i bilen og dro til hockeybanen - og kranglet selvfølgelig hele veien. Da vi kom dit, var arenaen pakket med minst hundre lojale fans fra hver skole. Mens jeg planla å sitte sammen med andre MonDon -fans, ble jeg tvunget av kjæresten min og hans irriterende venner til å sitte sammen med Howell -fans. Se deg bare for å sitte blant "fienden" - det var slik pinlig!
Spillet gikk frem og tilbake! Sanger ble skreket, fansen ble galne, og når MonDon scoret, var jeg den eneste på Howell -siden av tribunen som jublet. Howell -fans ville skrike: "La oss gå Howell!" og du ville høre meg (ubehagelig, selvfølgelig) rope: "La oss gå MonDon!". Jeg er overbevist om at alle ville drepe meg.
Howell var oppe med en, med bare et minutt igjen på klokken. Vennen min Greg lovet meg at han ville score, og han løy ikke! Han fikk det kampbindende målet. Sluttresultatet ble 3-3. Etter kampen ble jeg igjen for å gratulere vennene mine med begge lag - det var flott å se alle spille igjen (jeg var kl. hver MonDon og Howell hockeykamper på videregående skole).
Så dessverre var verken kjæresten min eller jeg i stand til å vinne denne pågående kampen, hvis skole er bedre. Det er alltid neste år!
Husk å drømme
Diane