2Sep
Seventeen velger produkter som vi tror du kommer til å like mest. Vi kan tjene provisjon fra koblingene på denne siden.
Da jeg kom hjem var jeg spent på å være hjemme og på rommet mitt. Jeg brukte lang tid på å bare se gjennom alt det jeg hadde bestemt meg for å legge igjen. Selv om jeg ikke har vært borte veldig lenge og bare bor førtifem minutter unna, så virket det fortsatt rart å være i hjembyen min og se folk fra videregående.
Bare å gå til Target i byen var en opplevelse. Jeg snakket med alle som hadde gått på videregående skole og alle sosiale barrierer var nede, vi var plutselig venner. Det var enda mer spennende å se menneskene jeg hadde vært venner med på videregående som jeg egentlig ikke hadde holdt kontakten med. Jeg kunne falle tilbake til gamle vitser og morsomme tider vi hadde sammen. Det virket som om livet mitt på college var på vent i noen dager, slik at jeg kunne suge ånden i hjembyen min.
Jeg innså også hvor liten byen min egentlig er. Jeg vokste opp forutsatt at jeg bodde i en forstad til Minneapolis, men da jeg så traktorene, gårdene og kyrne rundt meg skjønte jeg hvor langt fra byene jeg egentlig var! Å henge med søskenbarna mine og spille spill med familien min var enda morsommere enn vanlig bare fordi jeg ikke var vant til å se dem.
Thanksgiving var veldig morsomt, men så flott det var å se alle, var jeg fremdeles klar til å komme tilbake til skolen og til mitt nye liv. Jeg savnet hybel og venner, og friheten jeg har. Det er hyggelig å komme hjem fra tid til annen, men jeg føler virkelig at skolen er i ferd med å bli et fantastisk hjem.
