2Sep
Seventeen velger produkter som vi tror du kommer til å like mest. Vi kan tjene provisjon fra koblingene på denne siden.
-René Daumal (1908 -1944), fransk poet og kritiker
Jeg åpner øynene for å se sollyset på morgen som skråner over Renoir som henger over sengen min, og i noen sekunder vet jeg ikke hvor jeg er.
Så husker jeg.
Og hjertet mitt svulmer av svimmel spenning. Nei, egentlig. Svimmel. Som, første skoledag, og jeg har fått en helt ny designer-antrekk-fra-TJ-Maxx svimmel.
Og ikke bare fordi Renoir henger over hodet mitt? Det er virkelig. Selv om det er, og ikke et trykk, som jeg hadde på sovesalen min. Et faktisk originalverk av den impresjonistiske mesteren selv.
Som jeg egentlig ikke trodde først. Jeg mener, hvor ofte går du inn på noens soverom og ser en original Renoir henge over sengen? Um, aldri. I hvert fall hvis du er meg.
Da Luke forlot rommet, ble jeg igjen og lot som om jeg måtte bruke badet. Men egentlig gled jeg av espadrillene, klatret opp på sengen og så lerretet nærmere.
Og jeg hadde rett. Jeg kunne se malingklossene Renoir brukte til å bygge opp blonder han så nøye beskrev på mansjetten i den lille jentas erme. Og stripene på pelsen til katten den lille jenta holder? Hevede blobbybiter. Det er en REAL Renoir.
Og den henger over sengen jeg våkner i... den samme sengen som for tiden er badet i sollys fra de høye vinduene til venstre for meg... sollys som hopper av bygningen rett over gaten... at bygningen er METROPOLITAN MUSEUM OF ART. Den foran Central Park. På Fifth Avenue. I NEW YORK CITY.
Ja! Jeg våkner i NEW YORK CITY!!! Det store eplet! Byen som aldri sover (selv om jeg prøver å få minst åtte timer om natten, ellers blir øyelokkene mine puffete, og Shari sier at jeg blir sur)!
Men ingenting av det er det som gjør meg så svimmel. Sollyset, Renoir, Met, Fifth Avenue, New York. Ingenting av det kan måle seg med det som virkelig gjorde meg spent... noe bedre enn alle disse tingene, og et nytt back-to-school antrekk fra TJ Maxx satt sammen.
Og den ligger i sengen rett ved siden av meg.
Bare se hvor søt han er når han sover! Mannlig søt, ikke søt kattunge. Luke ligger ikke der med munnen gapende bred med spytt som lekker ut av siden, som jeg gjør (jeg vet at jeg gjør dette fordi søstrene mine fortalte meg det. Også fordi jeg alltid våkner til et vått sted på puten). Han klarer å holde leppene sammen veldig pent.
Og øyenvippene hans ser så lange og krøllete ut. Hvorfor kan ikke øyevippene mine se slik ut? Det er ikke rettferdig. Jeg er tross alt jenta. Det er jeg som skal ha lange krøllete øyenvipper, ikke stumpe korte jeg må bruke en øyenvippekrøller Jeg har varmet opp med en hårføner og omtrent syv lag med mascara på hvis jeg vil se ut som om jeg har øyevipper på alle.
Ok, jeg må stoppe. Slutt å besette over øyenvippene til kjæresten min. Jeg må reise meg. Jeg kan ikke slappe av i sengen hele dagen. Jeg er i NEW YORK CITY!
Og ok, jeg har ikke jobb. Eller et sted å bo.
Fordi Renoir? Ja, det tilhører moren til Luke. Det samme gjør sengen. Åh, og leiligheten.
Men hun kjøpte den først da hun trodde at hun og faren til Luke delte seg. Som de ikke er nå. Takk til meg. Så hun sa at Luke kunne bruke det så lenge det var nødvendig.
Lucky Luke. Jeg skulle ønske min mor hadde planlagt å skilles fra min far og kjøpt en helt nydelig leilighet i New York City, rett over gaten fra Metropolitan Museum of Art, som hun nå bare planla å bruke noen ganger i året til shoppingturer i byen, eller å delta på sporadiske ballett.
Ok, seriøst. Jeg må stå opp nå. Hvordan kan jeg bli i sengen-en king-size-seng, forresten, helt behagelig, med en stor hvit, dunete gåsedun-fylt dyne over den-når jeg har hele NEW YORK CITY rett utenfor døren (vel, ned i heisen og utenfor den utsmykkede marmorlobbyen), bare venter på å bli utforsket av meg?
Og kjæresten min, selvfølgelig.
Det virker så rart å si det... til og med å tro det. Jeg og kjæresten min. Kjæresten min.
For for første gang i livet mitt er det ekte! Jeg har en kjærlig-til-Gud-kjæreste. En som faktisk anser meg som kjæresten hans. Han er ikke homofil og bruker meg bare som et cover, så hans kristne foreldre finner ikke ut at han virkelig går ut med en fyr som heter Antonio. Han prøver ikke bare å få meg til å bli så dypt forelsket i ham at når han får ideen om å gjøre en trekant med eksen sin, skal jeg si ja fordi jeg er så redd for at han vil slutte med meg ellers. Han er ikke en tvangsspiller som vet at jeg har mye penger spart og kan redde ham ut hvis han får for dypt gjeld.
Ikke at noen av disse tingene har skjedd med meg. Mer enn en gang.
Og jeg forestiller meg ikke bare det heller. Luke og jeg er sammen. Jeg kan ikke si at jeg ikke var litt redd - da du forlot Frankrike for å gå tilbake til Ann Arbor - for at jeg kanskje aldri skulle få høre fra ham igjen. Hvis han ikke virkelig hadde vært så interessert i meg, og ville bli kvitt meg, hadde han den perfekte muligheten.
Men han fortsatte å ringe. Først fra Frankrike, og deretter fra Houston, hvor han gikk for å pakke alle tingene sine og bli kvitt leiligheten og bilen hans, og deretter fra New York, da han kom. Han sa stadig at han ikke kunne vente med å se meg igjen. Han fortsatte å fortelle meg alt han hadde tenkt å gjøre mot meg da han så meg igjen.
Og da jeg endelig kom hit i forrige uke, gjorde han dem - alle de tingene han hadde sagt at han hadde tenkt.
Jeg kan knapt tro det. Jeg mener at en fyr jeg liker like mye som jeg liker Luke faktisk liker meg tilbake, for en forandring. At det vi har ikke bare er en sommerfling. Fordi sommeren er over, og det er høst nå (vel, greit, nesten), og vi er fortsatt sammen. Sammen i New York City, der han skal på medisinsk skole, og jeg skal få jobb på moten industrien, gjør noe-vel, moterelatert-og sammen skal vi prøve det i byen som aldri sover!
Bare så snart jeg finner en jobb. Og en leilighet.
Men jeg er sikker på at Shari og jeg finner en sjarmerende pied-à-terre å ringe hjem snart. Og til vi gjør det, har jeg Luke sted for å krasje, og Shari kan bli i walk-up kjæresten Chaz fant forrige uke i East Village (han nektet med rette foreldrenes invitasjon til flytte tilbake til huset der han vokste opp - da han ikke ble sendt til internatet - i Westchester, hvorfra faren fortsetter å pendle til byen for å jobbe hver morgen).
Og selv om det ikke er på den beste blokken akkurat, er det ikke det verste stedet i verden, med fordelen av å være i nærheten av NYU, hvor Chaz får sin doktorgrad, og billig (et leiekontrollert to-roms for bare to grand a) måned. Og ok, ett av soverommene er en alkove. Men fortsatt).
Og ok, Shari har allerede vært vitne til et trippelstikk gjennom stuevinduet. Men uansett. Det var en innenlandsk tvist. Fyren i bygningen på tvers av gårdsplassen knivstakk sin gravide kone og svigermor. Det er ikke sånn at folk på Manhattan går rundt og blir stukket av fremmede hver dag.
Og alle viste seg å ha det bra. Til og med babyen, som ble levert av politiet på bygningens frontbukk da kona begynte i tidlig fødsel. Åtte pund, seks gram! Og ok, faren hans er låst inne i en fengselscelle på Rikers Island. Men fortsatt. Velkommen til New York, lille Julio!
Faktisk, hvis du spør meg, håper Chaz i hemmelighet at vi ikke finner et sted, og Shari må flytte sammen med ham. Fordi Chaz er romantisk på den måten.
Og seriøst, hvor morsomt ville det være? Da kunne Luke og jeg komme bort, og vi fire kunne henge akkurat som vi gjorde hos Luke i Frankrike, med Chaz som blandet kir royales og Shari som leder alle rundt meg, og jeg lager baguette-og-Hershey-bar-smørbrød til alle, og Luke som står for musikken, eller noe?
Og det kan virkelig skje, for Shari og jeg har ikke hatt hell på leilighetsfronten. Jeg mener, vi har svart omtrent tusen annonser, og så langt er stedene enten snappet opp før en av oss kan komme dit for å se på dem (hvis de i det hele tatt er anstendig), eller så er de så fryktelige at ingen i sitt rette sinn ville ønske å bo der (jeg så et toalett som var balansert på treblokker over et ÅPEN HULL i gulv. Og det var i en studioleilighet i Hell's Kitchen for tjueto hundre dollar i måneden).
Men det blir greit. Vi finner et sted til slutt. Akkurat som om jeg skal finne en jobb til slutt. Jeg kommer ikke til å grue meg.
Ennå.
[pullquote align = 'C']
Det foregående er hentet fra Queen of Babble in the Big Cit av Meg Cabot. Alle rettigheter forbeholdt. Ingen deler av denne boken må brukes eller reproduseres uten skriftlig tillatelse fra HarperCollins Publishers, 10 East 53rd Street, New York, NY 10022.[/pullquote]
