Melissa McCarthy om øyeblikket som ga henne tillit til å omfavne hennes dristige stil

Da jeg gikk på videregående hadde jeg tilbrakt mesteparten av livet i uniform. Jeg hadde på meg en for all-girls katolsk skole jeg gikk på, for tennisteamet mitt og for cheerleading-troppen. En natt i fjoråret da jeg jublet på en fotballkamp, ​​så jeg inn på tribunen og innså hvor robotisk alle klassekameratene mine var kledd på samme måte. Hver jente så ut til å ha den samme genseren over den samme tanken med de samme jeansene. Jeg tenkte for meg selv: "Herregud, vi er ute av skolen og fortsatt i uniform. Hva gjør vi?"

Omtrent på samme tid begynte jeg å bli frustrert og forvirret over hvorfor vi heiagjengere ikke jublet for vårt eget idrettslag, men bare for guttene på vår brorskole. Jeg husker jeg hørte en mann som hypet opp fotballaget før et stort spill sa: "Ikke la de dumme cheerleaders distrahere deg." Det var mitt brytepunkt. Jeg var ferdig med å heie på alle som ikke respekterte meg. Det hadde vært en liten stemme i hodet mitt som fortalte meg at noe ikke stemte, og jeg var endelig klar til å ta hensyn til det. For første gang begynte jeg å spørre meg selv hva jeg ville. Det viste seg at jeg ikke ønsket å ha det samme antrekket som alle andre jenter. Kanskje jeg ville gå ut i en kappe i full lengde og bekjempe støvler eller bruke en kjole og en skinnjakke. Jeg tok "shoulds" ut av livet mitt (Du bør bære dette eller du skal si dette) og det var en fantastisk følelse!

Sommeren mellom sophomore og junior år begynte jeg å utforske bruktbutikker og oppdaget min kjærlighet til vintage klær. Jeg begynte å dra ut i sentrum av Chicago og møte fantastiske mennesker fra alle forskjellige samfunnslag. Jeg elsket å se at folk virkelig rocker sin egen stil. Jeg danset hjertet mitt på klubber og sluttet å bekymre meg for "å gjøre det riktig". Den sommeren barberte jeg til og med håret mitt. Det var skummelt, men så befriende!

Utseendet mitt har endret seg mange ganger gjennom årene, men jeg har aldri sluttet å lytte til den lille stemmen i hodet mitt. Da folk sa: "En jente fra en gård i Plainfield, Illinois, kan ikke være skuespillerinne i Hollywood," sa min lille stemme: "Hvorfor ikke?"

I disse dager hører jeg på den stemmen hver gang jeg blir tilbudt et prosjekt som høres fantastisk ut på papir, men som bare føles feil. Tro på dine egne instinkter. Vet at det er greit å si nei til ting som ikke passer for deg. Og vær så villig til å gjøre jobben for å finne veien som er riktig for deg. Det kan være skummelt, men jeg lover at det vil lønne seg i lengden. Når du erkjenner hva du virkelig vil, er alt mulig. Så kast bort den "uniformen" som holder deg tilbake og begynn å leve livet ditt for deg.

Les enda flere råd fra kjendiser i augustutgaven vårav Sytten, på aviskiosker nå! Du kan også abonnere på den digitale utgaven her.