1Sep
Seventeen velger produkter som vi tror du kommer til å like mest. Vi kan tjene provisjon fra koblingene på denne siden.
Forfatteren av CG! Book Clubs nye valg, Audrey, vent!, svarer på fire raske spørsmål bare for deg!
Penguin Young Readers Group
Jeg bor i Los Angeles, så så ofte vil jeg se horder av paparazzi som suser nedover gaten for å følge noen, eller fotografer som trenger rundt inngangen til en bygning. Hvis du aldri har sett paparazzi i aksjon, er det faktisk skremmende! De har ikke en Stop -knapp, for å si det sånn. En gang var jeg på Sunset og dusinvis av fotografer løp over gaten for å få et bilde av Ben Affleck. Det var så mange nestenulykker og nestenulykker med både biler og gående. Skrekkende bremser overalt.
Når vi ser på paparazzibilder eller til og med fanbilder, er det ingen ide om hvordan det er å være på den andre siden av kameraet. Jeg tror mange mennesker forestiller seg å være berømte på sine egne premisser (dvs. mye penger og glamour), men i virkeligheten blir berømmelse helt bestemt av andre mennesker, og dens gjenskinn kan til tider være ond. For Audrey ønsket jeg å vise denne gjennomsnittlige forstadsjenta som plutselig var på den andre siden av paparazzi -objektivet for å gjenspeile hvordan det egentlig er å miste anonymiteten din.
HAR EN EX NOGVIS SKRIVET EN SANG OM DEG?
Ha ha! Nei, takk Herren! Jeg ville nok krype under sengen min i et år hvis det noen gang skjedde. Jeg ville dø av forlegenhet!
HVEM ER DINE ROLLMODELLER I FORRETNINGEN?
Da jeg begynte som forfatter for flere år siden, møtte jeg Rachel Cohn (forfatter av Pepperkaker og Nick & Norahs uendelige spilleliste). Hun leste det første kapitlet av det som ble Audrey, vent! og hun tok meg virkelig under vingen og hjalp meg med å finne min vei som forfatter i forlagsbransjen. Hennes generøsitet var fantastisk og ikke det jeg ventet å finne, og jeg beundrer den godheten i henne.
HVA ER DIN SKRIFTSProsess? HAR DU NOEN MORO RITUALER DU GJØR NÅR DU SKRIVER?
Før jeg skriver noe, må jeg ha musikk i kø. Akkurat nå har jeg tre forskjellige spillelister for bok nummer to - som forresten ikke er en oppfølger - og avhengig av stemningen til det jeg jobber med den dagen, hører jeg på en av dem.
Noen ganger kan det være frustrerende å skrive. Enten kan jeg ikke få ordene på siden til å høres ut som de gjør i hodet mitt, eller så kommer ordene ikke engang på siden i utgangspunktet! Når det skjer, har jeg lært å ta et skritt tilbake, slappe av og prøve å ikke tvinge det. På den annen side har jeg også lært at når ordene kommer, gå av veien! Jeg har kansellert planer med venner før fordi jeg var på en skrivereie og jeg var redd hvis jeg ikke fikk det helt ned, ville ordene ikke komme tilbake.
