7Sep
Seventeen velger produkter som vi tror du kommer til å like mest. Vi kan tjene provisjon fra koblingene på denne siden.
Jeg viste søsteren min den lille røde dråpen på undertøyet. "Hva tror du det er?" Jeg husker jeg spurte. "Sannsynligvis noe du spiste," svarte hun. Jeg gikk i fjerde klasse og min søsters svar virket troverdig. Jeg mener det kunne ha vært alle godteristavlene, tannkjøttet eller det røde fargestoffet fra en snøkegle.
Jeg tok på meg undertøyet og fortsatte med dagen, inkludert sykkeltur og spytting i bekken bak huset mitt. Men senere den kvelden fikk jeg kramper og smertene skjøt i magen min akkurat nok til at jeg kunne hyle. Moren min kom løpende inn i rommet. "Hva skjer?" hun spurte. "Magen min. Jenny sier at det er noe jeg spiste. Det var rødt på buksene mine. "Mamma skrek av lykke. "Du har mensen!" hun gråt.
Det neste jeg skjønner er at jeg dunker Midol og finner ut hvordan jeg skal feste en 20 fot lang Kotex til undertøyet mitt. Sikker på at noen ville se den puten i all sin enormhet som stakk gjennom twillbuksene mine, valgte jeg å bli hjemme fra skolen.
Neste dag ringte mor min bestemor som ringte søsteren som ringte slakteren som ringte presten som ringte Vatikanet. Telefonen ringte av kroken med nok gratulasjonsperiode -velsignelser til å kalle meg en helgen.
Jeg kom tilbake til skolen dagen etter med et notat, eller med andre ord et notat som beskriver hvorfor jeg kanskje må forlate timen. Og hvis det ikke var flaut nok, lekket jeg gjennom buksene den dagen. Den kjølige varmen i puten fosset og da jeg reiste meg, ble det flekket blod på setet. Jeg skyndte meg til vesken min for å ta tak i staset mitt og zoomet etter døren. Bak meg pekte Nicholas på seteflekken og rommet fylte med latter.
Bak meg pekte Nicholas på seteflekken og rommet fylte med latter.
Jeg satt på badet og gråt så lenge at læreren banket på døren, og sa at hvis jeg ville gå til sykepleieren, så kunne jeg det. At hvis jeg ville at skolen skulle ringe moren min, ville de gjort det. Jeg tørket tårene, dro opp buksene og gikk til sykepleierens kontor for å prøve å dekke den røde flekken med hendene.
Selv om jeg sluttet å gråte, kunne jeg kjenne tårene løpe opp bak øynene mine. Sykepleieren åpnet baderomsdøren og pekte på en eske med ekstra bukser som jeg kunne bytte til mamma kom på skolen. Jeg valgte et par leggings i bomull, som var minst en størrelse for liten. Jeg huffed, holdt tilbake min frustrasjon.
Da mamma kom til sykepleierens kontor, smilte hun og la armene rundt meg. Jeg klarte ikke å holde igjen lenger. Bilder av studenter som lo av meg fylte meg som en bøtte med vann. Krampene mine fortsatte og tettheten i buksene med elastisk bånd gjorde det verre.
På vei hjem fortalte mor at det samme hadde skjedd med henne da hun var på skolen. Hun gikk også i fjerde klasse. Hun tilbød at andre barn ikke var så heldige å få mensen, og at å få menstruasjon i en tidlig alder var en gave, et tegn på kosmisk modenhet. Hun oppfordret meg til å være stolt av kroppen min, å aldri la noen få meg til å skamme meg over den igjen. Jeg hadde makt til å enten elske kvinnen min, denne perioden som var mer som en ellips, eller velge å mislikke den og skamme meg.
Mamma oppfordret meg til å være stolt av kroppen min, å aldri la noen få meg til å skamme meg over det igjen.
Da vi kom hjem, laget min mor te og la tre sjokoladekaker på en tallerken. Hun satt med meg mens jeg drakk og knase, og hun smilte til meg da jeg avsluttet selv den minste smulen. "Bedre?" hun spurte. Jeg sa ikke noe, bare smilte tilbake til henne. Skolen, læreren, barna som lo av meg i klasserommet, så ut til å forsvinne, druknet i min te. Jeg innså at menstruasjonen ikke var verdens ende; det var mer som starten på det.
Har du en fantastisk historie du vil se på Seventeen.com? Del det med oss nå ved å sende en e -post til [email protected], eller fylle ut dette skjemaet!
