7Sep
Seventeen velger produkter som vi tror du kommer til å like mest. Vi kan tjene provisjon fra koblingene på denne siden.
Så som du kanskje husk fra forrige uke, Jeg deaktiverte min Facebook. Jeg følte at det var for mye informasjon om meg på nettet, og jeg likte ikke hvor mye tid jeg brukte på å surfe (forfølging) andres sider.
Vel, jenter, som mange av dere kanskje har spådd, varte jeg ikke veldig lenge. Faktisk varte jeg veldig patetisk 8 dager. Det var som Chanukah, men uten gaver og uten mirakel. Uh... liksom.
Ok, jeg antar at det var et mirakel av en eller annen art: Jeg har nå bevis på at det er mulig å gå en hel uke uten en Facebook. Og jeg antar at jeg sannsynligvis kunne ha gått lenger, men jeg hadde bare lyst på det. Kanskje det er trist (sannsynligvis) eller kanskje det bare er en refleksjon over vår generasjon.
Det interessante er at jeg ikke bare savnet stalking og å legge ut bilder. Jeg innså også at det var vanskeligere å gjøre visse ting. Jeg har ansvaret for å planlegge en gresk livsarrangement neste uke med noen gutter - da vi møttes for å snakke logistikk, foreslo de at vi skulle få en Facebook -meldingskjede i gang, slik at vi alle kunne være på samme side. Jeg måtte saugent foreslå e-post. Og da jeg ønsket å kontakte en jente i engelskklassen min om hva som skulle leses dagen etter, jeg innså at selv om jeg betraktet oss som vennlige, hadde jeg ikke telefonnummeret hennes, e-post eller skjerm Navn. Antar at vi ikke var så vennlige som jeg trodde, men likevel, hvis jeg bare hadde vært på Facebook hadde det vært så lett å spore henne (og jeg ville ha vært forberedt på forelesning dagen etter!)
Jeg antar at moralen i historien er at kanskje Facebook ikke er nødvendig, men det har blitt en gitt i vårt samfunn. Jeg mener, den virkelige grunnen til at jeg endte opp med å aktivere kontoen min igjen var fordi det ikke var upraktisk å ikke ha Facebook... ikke fordi jeg er besatt eller noe. Eller i det minste, det er det jeg skal fortelle meg selv!
xoxo,
Vanessa
PS: I går ringte mamma for å fortelle meg at hun nettopp har fått en Facebook så hun kunne være i kontakt med vennene sine fra videregående! Så rart! Er noen av foreldrene dine på Facebook? Hva føler du om det?
