1Sep
Seventeen velger produkter som vi tror du kommer til å like mest. Vi kan tjene provisjon fra koblingene på denne siden.
Du har et fast grep om årets Oscar -nominerte, fjorårets vinnere og hva programlederen Jimmy Kimmel utvilsomt vil spøke med (og prisen for beste bilde går til... oops).
Men det er aspekter ved Hollywoods stjernekveld som kan være en overraskelse. La oss trekke gardinet litt tilbake på en seremoni som streber etter uanstrengt glamour, men som alle maskiner består av muttere og bolter og enkle menneskelige behov.
I tillegg til stjerner, designer duds og mange nærbilder, her er hva ellers kl. EST søndag 4. mars vil telecast på ABC inkludere:
Det er setefyllere.
Kameraer finner aldri et tomt sete ved Academy Awards, med en flokk med setefyllere klar til å innta en stol som er forlatt av en bad- eller barbundet gjest. En parade med statister i smoking og kjoler kommer timer før showet begynner og er klare til å svinge inn og sitte når kameraene begynner å rulle. Å få konserten, som så mye i Hollywood, avhenger av hvem du kjenner: Setefyllere er familie og venner av filmakademiets ansatte og regnskapsfirma. Er det høflige krangler å sende til Streep, Hanks eller andre A-listers, og tjener skryt? Vi kan bare håpe.
Folk kommer ikke for maten.
Oscar -gjester er ofte sultne. Det kan være selvpålagt, enten på grunn av nominerte nerver eller en hudtett kjole uten rom for feil eller spising. Deltakerne har en sjanse til å nippe under en cocktailtime før showet som inneholder hors d'oeuvres-brett, men hopp over det, og det er tre timer eller mer til en middag etter seremonien på Governors Ball. Ikke alle er invitert, noe som betyr at noen sultne gjester ender med å spørre limousinsjåføren om å ta hurtigmat raskt. Råd fra en innsider: ta med deg en clutch som er romslig nok til et skinke -smørbrød, og ikke bekymre deg for at du blir ødelagt av sikkerhet.
Det er en midtgang for kjente mennesker å gå ned.
Det er to veier på Oscars røde løper: en for kjente mennesker, og en for alle andre. Stanchions og fløyeltau skiller det gjenkjennelige fra ikke. Berømte mennesker går på siden av teppet nærmest kameraene og reporterne, og stjerner kolliderer ofte eller deler improviserte teppehilsener. De ikke-berømte går i mellomtiden langs teppet nærmest vifteblekerne, med sikkerhetsvakter som ser biffete ut for å redusere stjerneskuddet over gangen. Det er alt å se, folkens, men gå videre.
Verter må være klare for feil.
Live-show treffer uunngåelig fartsdumper, for eksempel fjorårets supersized-one der Warren Beatty og Faye Dunaway overrakte "La La Land" det beste pokalen som tilhørte "Moonlight". Slike gaffes og andre standout -øyeblikk blir fôr for verten, med en landsby med komedieforfattere bak scenen for å hjelpe til med å lage vittigheter. De beste, som Kimmels ertende irettesettelse til Beatty ("Warren, hva gjorde du ?!") føles spontane og er raskt ute, slik at publikum ikke mister tråden. Verter må også være klare med "sparer" for å følge en spøk som bomber, sier mangeårige prisskribent Bruce Vilanch, som gir et eksempel: "Det var omtrent like morsomt som en skjermdør på en ubåt."
Etter at du vinner, blir det galskap bak kulissene.
Oscar-mottakere blir gjetet bak scenen for bilder og video og står overfor en spørsmålstime med hurtig brann og spørsmål fullpakket med journalister (ja, "hvordan føles det å vinne" og "hvor vil du beholde troféet ditt" er stift spørsmål). Mens vinnerne holder på prisen og, i noen tilfeller, et festlig glass sprit, holder journalister nummererte kort som en akademirepresentant skal bruke. Dette har fått mer enn én stjerne til å utbryte at de føler at de er på en auksjon og lekende ringer ut tall. Reportere fniser. Med skjermer bak scenen som viser seremonien, ber noen vinnere om å sette spørsmålene på pause for å høre utfall for nominerte venner eller kolleger. Reportere forplikter seg.